Min lille side

Nå er det ikke mange dagene til ferie. Jeg sitter her med italiensk lommeparlør og reisebøker om Italia og Roma. Dessverre finnes det ingen reisebøker om Italia som sier noe som helst om Terrachina, men pytt pytt. Har leita så lange nå at jeg ikke gidder mer. Hvis noe tilfeldigvis skulle komme over noe om byen eller distriktet Lazio(tror det er det) så er det bare til å si ifra. Jeg har aldri vært spesielt flink til språk, men nå for tida synes jeg det er veldig gøy. Her har jeg f.eks en kjempeliste ver alle tenkelige typer ingredienser vi kan komme over i en meny. Kjempegreit! Jeg har bestilt ting jeg ikke veit hva er før og det kan være litt skummelt. Veit for eksempel ikke hvor ofte jeg vil bestille pagliata di vitella. Heller usannsynlig vil jeg tenke meg...hehe.. Koser meg altså virkelig med å sitte her med øya godt plantet med i Italiabøkene mine og drømmer.

Dette er ikke så stort egentlig, men der og da var det faktisk litt skummelt.

Det kom en fyr i kassa mi i 21-tida. Vi var ikke mange i butikken, så vi hadde ikke store muligheten til å følge med på potensielle tyver akkurat på dette tidspunktet. Han skulle ha en fox….en bitteliten karamell til tre kroner. Fox er faktisk det mest brukte produktet i forbindelse med stjeling….det billigste… Jeg blir selvfølgelig mistenksom med en gang jeg ser foxen. Ser at han har en pose i handa, og at det gjerne kan ligge en 6pack oppi der. Selvfølgelig ikke pose fra oss. Jeg spør fyren om å få se oppi posen

L: Har du kvittering på det du har i posen?
F: Hva? (later som han ikke skjønner/hører hva jeg sier)
L: Kan jeg få se det du har i posen?
Jeg får se, og hva er det?...jo grans 6pack.
L: Har du kvittering på denne?
F: Nei
L: Du skal legge fra deg poser fra andre butikker i kassa når du kommer inn i butikken
F: Hvorfor det da? Men, jeg gjorde ikke det. Hva kan jeg gjøre med det nå?
Jeg blir enda mer mistenksom, og sier at jeg må sjekke denne med de vi har i butikken. Det er samme produksjonsparti som vår pall ute i butikken, det er nødt til å være fra oss. Er 99.99% sikker på at dette er en øltyv.
L: Hvor har du kjøpt denne?
F: I sentrum.
L: Du får ikke kjøpt grans i sentrum. Det er bare vi som selger grans i byn.
F: DET VAR I SENTRUM!!
Sier til fyren at jeg mistenker han for tyveri og at jeg må ta en telefon. Prater med sjefen som sier at han må sette igjen ølen eller at jeg må ringe til politiet. Fyren nekter selvfølgelig å sette fra seg og jeg sier til sjefen at det bare var til å ringe politiet.Da blei fyren plutselig agressiv. Han ville ha navnet mitt, for han skulle stevne meg og han skulle ta meg og jeg skulle få svi… Han står og kjefter og smeller og truer meg. Sjefen ber meg om å snakke med han til politiet kommer. Det er kjempeenkelt med en fyr som ikke er til å stole på og som allerede er ganske amper og agressiv…vel.. Plutselig griper han tak i posen for å løpe, men jeg holder igjen. Han løper ut av butikken (uten ølen og uten jakka si som også lå i posen). Han virrer rundt på parkeringsplassen i noen minutter før han stikker bort til rimi i stedenfor. Jeg avlyser politiet.

Det var ikke så ille, for vi var jo flere i butikken. Jeg hadde både kollegaer og kunder rundt meg. Men, han var så veldig amper og jeg skulle gå hjem alene etterpå. Ikke langt det da, men likevel. Jeg var litt skjelven etterpå, jeg må si det. Godt å vite at jeg hadde all den sikkerheten rundt meg, og at hvis det hadde vært farligere enn det så hadde alt gått bra.

Det store spørsmålet her i kveld er: Er Tanja gift? Har Tanja gifta seg i Nicaragua?

Selv sier hu at hu ikke er gift i Norge…. Vi vurderer sterkt å ringe ambassaden i Managua for å finne ut av dette her..